Ha positivt fokus på våre ungdommer, Sanner!

Nylig presenterte Utdanningsdirektoratet en rapport om hvordan det står til med resultatene på samtlige videregående skoler i hele landet. I rapporten synliggjøres både faktiske og forventede resultater, samt hvor mange som består og hvor mange som fullfører utdanningsløpet.

Klart i rapporten er at det er store forskjeller innad i fylkene på de ulike kriteriene. Mens et fylke har gode tall på studiespesialisering, kan det ha dårligere resultater på yrkesfagene. Målet med rapporten er å å løfte elevenes karakterer, få elevene til å bestå og sørge for at elevene ikke slutter underveis i utdanningsløpet.

Noen fylker skiller seg bedre ut enn andre på alle områder. Men rapporten viser at det er utfordringer i mange fylker. Jo mer pluss, jo bedre er det. På yrkesfaglige utdanningsprogram varierer årsbeståttallene fra 5,8 i Hedmark til minus 4,6 i Oslo. På studiespesialiserende utdanningsprogram, varierer resultatet fra 3,7 i Hedmark til minus 4,1 i Finnmark.

Finnmark har i flere år ligget lavere enn landsgjennomsnittet på slike målinger, tett etterfulgt av de andre nordnorske fylkene. Troms, Finnmark og Nordland har hatt de samme utfordringene, som dreier seg både om kulturelt betingede forhold og store geografiske avstander.

Rapporten sier ingenting om at det er størrelsen på skolene som avgjør hvorvidt det presteres godt eller er høy gjennomføringsgrad. I Finnmark scorer Vardø videregående høyere på indikatorene i rapporten enn snittet i fylket. Mer enn størrelsen kan det jo tenkes at nærheten også spiller inn. Det er ikke sikkert at veien mot færre og større skoler er det beste for elevene i Finnmark. Ofte har det vært slik at elever som må reise på hybel har større frafall enn de som kan bo hjemme mens de går på videregående. Det kan ha sammenheng med modenhet.

Det er tøft for folk å flytte hjemmefra når de er 15 eller 16 år. Med trange budsjetter og kutt gjennom flere år på utdanning, sier det seg at miljø og gode elevhybler med miljøarbeidere ikke er det som prioriteres høyest når det kan gå på bekostning av undervisning og lærekrefter. I Vardø har fylkeskommunen gode fasiliteter og god oppfølging av elevene, som muligens har betydning for at Vardø videregående skole kommer godt ut i rapporten.

Dessverre har fylkespolitikerne over år kuttet i tilbudet ved skolen. Nok å nevne er linjen for teknisk og industriell produksjon som skulle flyttes midlertidig til Vadsø. Linjen er flyttet permanent. Vardø videregående skole har et unikt tilbud på sjømat og kokkefag, noe som er svært attraktivt for næringslivet lokalt og hele fylket. Mange som har tatt utdanning jobber i restaurantbransjen i hele Finnmark, og du finner de som lærlinger i Vardø og andre steder.

Nå skal det også etableres en nasjonal linje for sjømat i byen vår. For at det skal bli en suksess må skolen, fylkeskommunen og nasjonale myndigheter jobber i lag med å etablere en godt og relevant faglinje. Det gjelder også markedsføringen. Dette er det regjeringen som har støttet. Saken er ikke arbeidet frem av kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H). Det var Kristelig Folkeparti som brakte saken inn i budsjettbehandlingen. Men det er klart at Sanner må støtte opp om vedtaket om det skal la seg gjennomføre. Sanner påpeker at den enkelte skole og skoleledelsen i fylkene må arbeide målbevisst for at forskjellene i Skole-Norge utjamnes. Men man kan legge merke til at tonen i kunnskapsdepartementet har forandret seg etter at tidligere utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen gikk fra posten som kunnskapsminister og ble næringsminister.

I motsetning til Sanner hadde Røe Isaksen en mer praktisk og pragmatisk tilnærming. Der Sanner ensidig velger å fokusere på at Finnmark sine utfordringer, var partifellen mer opptatt av å sette inn tiltak der det trengtes.  Det siste året har en rekke sentrale politikere fokusert på utforinger i Finnmark, blant annet har Høyres Mathilde Tybring-Gjedde pekt på at de videregående skolene blir bedre når Troms og Finnmark slås sammen. Det kan jo være lett å mistenke dem for å kjøre de videregående skolene og fylkets ungdom foran seg i kampen for at fylkene skal slås sammen.

Regionreformen ble som kjent lagt frem av tidligere kommunalminister Jan Tore Sanner, som altså nå er utdanningsminister.