Fantastisk 17. mai i Vardø

Vardø startet feiring av årets nasjonaldag startet presist klokken 08.00 med flaggappell i kirkebakken. Gradestokken viste 14 grader og flaggene hang rett ned.

Av Jørn Jensen

Dagen startet med sol til flaggappell og flaggheising. Senere var det gudstjeneste på sykehjemmet før kaféen åpnet på flerbrukshuset. Deretter var det tale og kransenedleggelse ved Frigjøringsmonumentet før samling til barne- og folketoget. Med ordfører og politi i spissen, etterfulgt av flaggborg og et stort folketog ble det en svært så flott og behagelig opplevelse. 

Sykehjemmet var første stopp hvor Vardø Bymusikk spilte for alle som var der. Ved Vardøhus Festning var det appell og kransenedleggelse ved Haakon VII og tale ved kommandant Heintz Valvatne. Festarrangmentet i flerbrukshuset hadde underholdning med både sang, taler og nasjonalsangen.  Alt i alt en veldig flott 17. mai for alle som var med og feiret den.  

Populært innslag med Vardø Skole barnekor

17. mai er først og fremst barnas store dag. Det er alle barnetogene, alle skolene som tar med sine elever og går i tog for å feire vår selvstendighetsdag, det er det som virkelig gir følelse av at nå er det 17. mai. I Vardø holdes mange ulike, gode taler ulike steder, men det er først når vi hører hele Vardø Skoles mellom- og småtrinnskor synge 17. mai-sanger at vi virkelig kjenner klumpen i halsen. 

Rett etter toget, mens alle elevene fortsatt er samlet, gjør de seg klare. Vardø skole fremførte to sanger denne gangen, 17. maisangen og Kom mai du skjønne milde, anført av korets leder Ruth Torild Jentoftsen. To virkelig flotte sanger, med elever som sang høyt og med stor innlevelse. Tonen og stemningen var satt.

Takket for det norske demokratiet

Arbeiderpartiets ordførerkandidat, Nicklas Kofoed Malin, ble invitert til Kiberg for å holde tale på 17.mai.

Malin åpnet med å si at han nesten var litt flau for å måtte stå her i dag og holde tale på denne dagn. Han var flau over å si at han aldri før hadde vært i Kiberg før for å feire 17. mai, i alle fall ikke som han kunne huske. Og det til tross for at hans far kommer fra Kiberg.

Malin innledet med å snakke om og takke for det norske demokratiet. Malin tok opp viktigheten av å respektere våre lover, han snakket om vårt velferdssystem og om å respektere og hjelpe hverandre i samfunnet.

Frie valg, og ytringsfrihet var også et tema. Vi er heldige som har denne friheten, fri valg, muligheten til å si ifra, protestere og argumentere for sine meninger. Rettigheter sikret gjennom grunnloven.

– Det til tross, 17. mai feirer vi på barnas premisser. Vi jobber for gode samfunn. Kiberg et prakteksempel på å drive et godt samfunn. Her dyrkes samhold og fellesskap. I Kiberg tar folk godt vare på hverandre. Et samfunn mange kan misunne dere, sa Malin.

– Men vi har likevel fattigdom til en viss grad. Det må vi også tenke på. Ikke alle har like god råd til å kose seg like mye. Mange har ikke penger til å gå på restaurant og spise med familien, de går sjelden på kafé, og nye klær, selv om behovet er der, blir en luksusvare. 

Malin setter pris på ekte, norsk verdier. Han er stolt av å være norsk, stolt over norske verdier som han setter større og større pris på. Som våre rettigheter i samfunnet, fri helsehjelp, for å nevne noe. Vi må fortsette å kjempe. Ikke minst kjempe for vår frihet.

Malin avsluttet med å gi ros og heder til Kiberg. Her har innbyggerne i mange generasjoner vist evne til å kjempe, for Norge og for friheten. Kiberg har bidratt til å gi oss vår frihet.

Barnas tale

Tradisjonen tro er det Vardø Skoles 7. klasse som holder barnas tale 17. mai. Klassens elever fokuserer sin tale på sine tanker, opplevelser og hva de har vært opptatte av. Klassens elever hadde diskutert og jobbet med talen sammen og den ble også presentert sammen til et stort og lydhørt publikum.

Elevene fokuserte på viktigheten av den norske grunnloven og hvordan Norge fikk sin selvstendighet.

– Vi er heldige i Norge med våre store rikdommer i form av olje, fisk og rik og flott natur. Nærheten til naturen er en gave som er gitt oss, en rikdom som gir oss mat, bær, grønnsaker og frukter, med vann og daler og store fjell som vi står fritt til å bruke. Vi må ta vare på naturen vår, oppfordre de.

Men klassen tok også opp andre tema som har vært mye i media den siste tiden. Mangfold, seksualitetsmangfold, det være skeiv, født i feil kropp, om å vise respekt og toleranse for våre ulikheter. Det er viktig i dagens Norge.

– Vardø er en liten by, men har likevel et stort mangfold av idrett og fritidsaktiviteter. Vi er takknemlige for alle de ulike tilbud som omgir oss. Fotball, svømming, bryting, Taekwon do, musikk, dans, skyting og cross. Og vi vil også gi skryt og ros til ungdomsklubben vår, som holder åpen og serverer både gratis frukt og mange andre tilbud. Vi er heldige.

– Og alle de flinke trenere vi har. Hva skulle vi gjort uten våre flinke trenere for dansegruppa Ænniti, ikke bare Anne Therese, men også Mia og Miriam. Vi er veldig takknemlige for alt dere hjelper oss med. Vi har i tillegg både et flott basseng, treningssentre som er lett tilgjengelige og et flott bibliotek.

– Vardø er ikke en storby, vi har ikke McDonalds og Burger King, men veldig mange andre serveringstilbud som er minst like gode og som ikke finnes andre steder, Asiatiske og indiske restauranter, Vardø Hotell, Nordpol kro og andre steder vi kan spise hos når vi har lyst.

– Vi må også være takknemlige for de mange ulike kulturer som finnes på skolen, med mange ulike språk. Det gir mangfold og vi lærer mer om å vise toleranse. Vi må ta vare på hverandre.

Gratulerer med dagen, alle sammen!

---

17. mai-tale: Gode Vardøværinger, landsmenn

Gratulerer med nasjonaldagen, mitt elskede store og langstrakte, lille og oversiktlige land! Som byr på så mye på land og til vanns……

Jeg elsker 17. mai! Og når jeg sier elsker, er det for meg kjerneordet i vår 17.-mai feiring. Elsker. Ja, vi elsker dette landet!

Etter en viss stabilisering og forsiktig post-pandemisk optimisme til tross for høyere renter, energiutfordringer, økte matvarepriser, kriger og politisk ustabilitet flere steder i – også tett på oss, er det stort å feire 17.-mai – i et fritt land hvor fred råder – hvor ytringsfrihet, trosfrihet finnes, rett til å elske den vi vil og demokratiske prinsipper er grunnpilarer vi hegner om. 

Det beste av alt er at vi feirer med barnetog – ingen militærparader – eller oppvisning – men en fellesskapsdag hvor vi alle HØRER MED og HØRER TIL. Vi står skulder til skulder. Vi står opp. Vi står fram og vi sier: Her er vi. Sammen. Ja vi elsker!

La oss aldri ta noe av dette som en selvfølge! For:

Fred og Frihet til å velge koster. Det krever ansvar. At noen vil ta ansvar ikke bare for seg selv, men gjøre en jobb for fellesskapet – så jeg sier takk til alle som tar på seg et ansvar ut fra det den enkelte kan – i arbeidsliv, i helse, i skole, – stiller til valg, politisk, i lag og foreninger lokalt, i sport og fritidsaktiviteter, i kirka og andre trossamfunn.

Takk til alle som tar del slik dere kan!

Og jeg sier det med en gang – det er viktig å stemme 11. september dere!

Stemmeretten bringer jeg inn her, selv om GRUNNLOVEN av 1814 ikke innførte demokrati i moderne forstand. Men «arven fra Eidsvoll» feirer vi som startpunktet for det norske demokratiet, for GRUNNLOVEN inneholdt bestemmelser som åpnet veien for et demokratisk samfunn, og vår statsform nå er en videreutvikling fra 1814.

Også svir det litt ekstra å vite – at ingen representanter fra Nord-Norge rakk fram til selve underskrivingen av GRUNNLOVEN der på Eidsvoll…

Tilbake til elsker:

For elsker vi virkelig dette landet slik det stiger frem, er det ikke landegrensene vi elsker – men det som stiger frem – på vårt sted – her i Vardø, og alle steder. Også drømmer på vår jord…

Og det er mye som stiger fram her:

Dere som er barn og unge her – er arvtakere av denne «arven fra Eidsvoll» – framover er retningen og dere viser vei –

• For to uker siden vant Skagenjentan krabbekraft
• Ænnitis «Brother» – dans om selvmord – gav oss tårer i øynene
• Dugnadsånden som gir oss Yukigassen, blues i vintermørket, spark i ræva, komafest og Pomordager – musikk som løfter oss.

Alt dette skaper trivsel – hjelper oss å puste!

Vardø er som lunger sett ovenfra. Her puster vi! Her er det liv – liv laga – på tross av og tross alt!

Jeg ser også Vardø som en sommerfugl – og det er sommerfugleeffekter her – når noe settes i bevegelse ett sted, så gir det bevegelser også et annet sted – akkurat som kongekrabbene ett sted gir krabbekraft hos «Skagenjentan».

«Glem ikkje» synger Kari Bremnes og fortsetter:  «Glem ikkje de dagan som er lette – la de ikkje berre fly i fra deg….slik at alle tunge står igjen»

Det er en kunst å gi det lette TYNGDE!

Alle dager har forskjellig vekt. Ingen veit hva dine dager veier. Men for alle del: Glem ikkje – de lette…

Nasjonaldagen vår er en lett dag med stor tyngde! Den er alltid også en øvelse i å huske.

Vi husker sammen, vi blir minnet om at vi ikke bare er enkeltindivid, men vi hører til på et sted – her i Vardø, i en nasjon, i en verden.

Og jeg blir opprørt hver gang: «Jeg-Vi-Noen tåler så inderlig vel  den urett som ikke rammer oss selv»….

Det er vår jobb å se hverandre. Det er vårt ansvar å gi plass til forskjellighet. Det er å ikke fryse ut… Det å jobbe fram løsninger sammen.

Fellesskapet skal tåle mangfold. Vi er det fellesskapet.

Og nå til TAKK.

Vi skal ikke glemme å takke.

Det er mye energi i å si takk og å være takknemlig. Takknemlighet skaper nemlig ringer i vann. Takknemlighet bygger og styrker relasjoner mellom oss.

Med krig i Europa og andre steder. Flyktninger her – ute der – på vei. Glem ikke å takke for freden her.

Glem ikke å hjelpe hverandre til å se – åpne dører – ta imot. Legge til rette. Ta del i hverandres liv.

Nå kjenner vi på en strømutfordring, prisøkning og at den norske krona er mindre verdt, renta stiger og mange sliter hardere enn før med å få endene til å møtes. Her må vi hjelpe hverandre.

Samtidig er det mange som ikke har noen ting. Noen banker på – og ber om trygghet til å leve…

Vi har naturressurser. Havet! Glem ikke å takke. Forvaltning og fordeling er krevende… og kanskje mest av alt – det å dele og finne det som rettmessig tilhører oss.

Jeg er sikker på at takknemlighet gjør noe med oss, på innsida og nasjonaldagen minner meg på å TAKKE.

Vardøværinger, Vardøvenner, medborgere – På denne 17. mai er vi:

• midt i væla: geopolitisk
• midt i smørøyet – i havet
• Vi er internasjonale – og har vært det lengre enn Grunnloven har eksistert
• Vi har samhandlet, utvekslet meninger, kunst, kultur, arbeid og råvarer

Jeg sier ikke at dette bare har vært lett – men: Framover er vår retning – også nå. Midt i alt som er!

Midt i farer vi kjenne truer… – endring, omfordeling, nyskaping, samskapingsformer, trusselbilder, atomvåpen, tick-tok-lagring, maskinintelligens som utvikles fortere enn jeg klarer å henge med …

Jeg er tante til en som studerer KUNSTIG INTELLIGENS på UIT i Tromsø – Han sier: Tante: Du må tørre å være i dette nye – søke kunnskap om hvordan maskinintelligens virker og kan brukes. Inn i utviklingen må vi bruke intellektet, men ikke glemme å ta med hjertet inn i det – for hjertet kan være som et kompass – som kan skille det gode fra det onde. Hejertet er vårt verdibarometer.

Og jeg er ikke så redd – så lenge vi feirer VÅRT LILLE – STORE ELSKEDE LAND med FOLKETOG, hurrarop, russ som fløyter – og folk som vil – for her skapes framtid og håp for oss alle – Vi finner veier!  

Vi må våge å løfte blikket. Nasjonaldagen hjelper oss som kollektiv, som samfunn og folk, til å huske at verdier og frihet er noe som vi må kjempe fram hele tiden.

Som storsamfunn kan vi lære av tidligere feil og legge til rette for å ta vare på naturen vår, ressursene våre, folka våre – gi rom for mangfold, ulike tros- og kulturuttrykk og ikke glemme at vi står på skuldre til mennesker som har vist vei… «Arven fra Eidsvoll» er vår å ta videre…

Så vi må: Stå opp. Stå fram. Stå Sammen.

Her er vi! Ja, vi elsker! Hurra!

Av Berit Kristin Klevmoen – prest i Vardø

---

17. mai-tale: Gratulerer med dagen!

«Også vi når det blir krevet». Det står det i siste vers av «Ja Vi Elsker Dette Landet», vår nasjonalsang. Hva betyr dette, for deg og for meg? Har du noensinne tatt innover deg hva det betyr?

17.mai er omtalt som både Grunnlovsdagen og Nasjonaldagen og de fleste av oss tenker nok at det var dagen vi ble en selvstendig nasjon i 1814, etter å ha vært et lydrike under Danmark. Men Norge ble ikke en fullt ut selvstendig nasjon før i 1905. Nasjonen Norge, slik vi kjenner det i dag, er en ung nasjon, helt selvstendig har vi ikke vært i mer enn 118 år mens vår grunnlov er 209 år i år.

Dette er virkelig noe å feire. Men dog er Norge en nasjon med en stolt historie, en rik og sterk historie som strekker seg over 1000 år tilbake i tid. Det har vært et land med historisk sterk forsvarsvilje forankret i både befolkning og styresmakter helt tilbake til Norrøn tid.

Vi er et land som burde vite hva frihet, fred, selvstendighet og demokrati betyr. For det har ikke kommet gratis for oss. Den verdsettelsen og forståelsen for det har ikke kommet lett. Det har vært århundrer med fravær av det, det har vært årevis med kamp for det, det har kostet tusenvis av liv å få det tilbake. Allikevel ser det ut til at vi nærmest tar disse tingene for gitt.

Vi ser ikke ut til å evne å ta over oss hva det har kostet individer, samfunn og nasjonen å komme hit vi er i dag. I dag er dagen for refleksjon. Refleksjon over vår historie, vår vei til selvstendighet, refleksjon over kostnadene det har hatt.

Refleksjon over hva det faktisk er vi feirer i dag; vår Grunnlov, vår selvstendighet, vår frihet og vårt demokrati. Dette er ting som er forankret i det franske Liberté, Egalité, Fraternité; Frihet, Likhet, Brorskap. Dette har vært fundamentet i vår nasjon og vår grunnlov. Men til tross for at vi liker å tro vårt sosialdemokrati fortsatt er forankret i disse verdiene så ser vi at innholdet i verdiene sakte, men sikkert viskes ut.

Ulikheten øker, utenforskap vokser, verdier samles på færre hender, vi mister råderett over våre egne ressurser, vi oppleves som passasjerer i vår egen framtid. Vi mister likheten, vi mister brorskapet, vi mister friheten.

Med det mener jeg ikke at vi mister friheten som i å være okkupert av en fremmed nasjon, men friheten til å råde over får egen framtid, hvor vi skal bo, mulighet til utdanning, helse og yrkesmuligheter.

UtkantNorge, som det så nedlatende kalles, her hvor ressursene og de naturgitte fordelene faktisk finnes, er taperne. Ting sentraliseres, ressurser skaper ikke verdier her hvor ressursene tidligere har vært grunnlaget for levende samfunn.

Ulikheten vokser. Når ulikheten vokser så har misnøyen grobunn og radikalisering vokser fram. Dette ser vi i Europa og over hele verden. Vi ser en økende trussel mot de demokratiske prinsipper Europa har vært tuftet på. Vi ser en økende bruk av retorikk som splitter og farliggjør. Vi ser et Europa hvor forskjeller øker, de rike blir rikere og de fattige fler og fattigere.

Mye har skjedd på kort tid som gjør at vi ikke lenger har vår uskyld i behold. Vi er ikke lengre bastionen for likhet, frihet og brorskap. Vi er ikke lengere landet hvor ulikhetene var små. Vår uskyld er brutt av de samme krefter vi ser ellers i verden, og de blir bare mer og mer tydelige etter hvert som tiden går.

«Også vi når det blir krevet». Har du tenkt over hva det betyr for deg? Det betyr at vi alle har et ansvar for vårt land, våre verdier, vårt demokrati. Vi har et ansvar for å stå opp når noe er galt, når noe rammer vår nasjon, vårt folk, våre verdier, vårt samfunn. Dette uansett hvor trusselen kommer fra. Om den kommer innenifra gjennom politisert urettferdighet eller til eksterne trusler som truer.

Her i Vardø har vi en historie om samhold, om å «gi faen og bare gjøre og gjennomføre», vi sier ifra, og om det ikke nytter så gir vi oss ikke. Vi er et uredd folk, som aldri har vært redd for uvett og overmakt. Der hvor urett har fått råde har vi tatt sakene i egne hender og gjør det som kreves for å rette det opp.

Der hvor overmakt råder har vi samlet oss og stått imot. Vi er flinke til å ta vare på hverandre her i Vardø. Vi er flinke til å gi av oss selv og er ikke redd for å stå opp når det kreves. Jeg kaller det «Vardø-effekten». Denne styrken har vi her i Vardø.

Vi ser det i det som har skjedd de siste årene i byen vår, etter år med ka æ ikke kan kalle annet enn politisk vanstyre fra sentralt hold har man klart å bygge hverandre opp og sette en fot foran den andre og skape positivitet og utvikling igjen. Ikke på grunn av nasjonal politikk, men på tross av det.

Vardøværingen har alltid tatt sitt ansvar, gjort sin plikt, til tross for at de forutsetningene som blir gitt oss ikke er optimale. Men det krever et spesielt folk. Et sterkt folk. Et folk som tar vare på hverandre.

Og til tross for at vi tidvis nærmest glemmes fra sentralt hold så fortsetter Vardøværingen med å gjøre det vi alltid har gjort. Skape et liv her ytterst i nord og også å være den fremste vaktbikkje mot overgrep og illgjerningsmenn som kan true vår kjære nasjon.

Dette har vi gjort i snart tusen år, om ikke lengre, for selv en av våre fornaldersagaer sier at Norge begynner ved Domshavet. Selve navnet Vardø ser ut til å komme av det norrøne «at varda», å vokte.

Gjennom historien så har Vardøværingen og Kibergsværingen alltid tatt ansvar. Gjennom historien og i helt fram til i dag så har alle gitt noe, men vi har også noen som gav alt. Mennesker som gav sitt liv for vårt land og våre verdier. Min ærbødige påstand er at INTET sted i Norge har kjent på den kostnaden kampen for fred har som Kiberg.

Intet sted har krigen mot en okkupasjonsmakt kostet mer. Ikke et sted i Norge har vel en større forståelse av at vår fred har en pris. Aldri har ett sted gitt så mye for vår frihet. Det utrolige heltemotet og styrke dette folket viste er forbilledlig og det burde vært pensum på våre krigsskoler og det burde vært del av utdanningen å dra til Kiberg på dannelsesreise i styrke, mot og villighet!

For å prøve å forstå hva som gjør at et folk evner å stå opp mot overmakt når Gjallarhornet lyder. Som nasjon så har vi mye å lære av kampviljen, motet og offerviljen til partisanene fra Kiberg. Disse forstod hva «Også vi når det blir krevet» betyr.

I dag skal vi legge ned krans for å hedre de 119 som døde som følge av krigshandlingene i Vardø og Kiberg under 2.vk. Disse menneskene er de som betalte den ultimate kostnaden for at vi i dag kan feire vår nasjonaldag. Det er dette offer som kreves for å få og beholde fred!

Den beste måten å hedre deres minne og deres offer på er å sørge for at vi aldri havner i en slik situasjon igjen at det ultimate offer kreves av hver enkelt av oss.17.mai er en dag til feiring av vår frihet og selvstendighet, men enda viktigere en påminning om at det vi tar for gitt i dag er ganske flyktig om vi ikke ivaretar det.

Det er vårt felles ansvar! Gratulerer med dagen!

Av Frank Cato Lathi

---