Miljøpartiet ville skjære ned i driften til skole, barnehage og helse

Det ble rom for å styrke oppvekst for barn og unge, helse, investeringer i næringsutvikling, renovasjon av gulvet i Vardøhallen og innkjøp av ny gravemaskin. Det var kun Miljøpartiet De grønne (Mdg) som ville bruke kuttøksen. Partiet foreslo å kutte tjenesteproduksjonen med tre millioner kroner neste år. Det er fullt mulig å redusere driftskostnadene både i skole, barnehage og helse, ifølge administrasjonen.

Budsjettforslaget som lå til grunn la opp til samme nivå på tjenestene, og rammene til skole, barnehager og helsetjenester videreføres. Ingen kontroversielle kutt var foreslått, selv om det i kommentarene til budsjett og økonomiplan påpekes at det er rom for å spare på driftsbudsjettet.

Administrasjonen hadde ikke utredet mulige kutt innen enhetene, slik at politikerne hadde konkrete forslag å ta stilling til. Miljøpartiet De Grønne mente at tiden nå var inne for å ta grep for å få ned driftskostnadene. Ørjan Jensen (Mdg) la frem det mest omfattende forslaget i bystyret tirsdag. Han foreslo et kutt på tre millioner kroner i drift.

Innsparingene ville han omprioritere til næring og investering. Mdg foreslo et kutt på 150 000 kroner til barnehage, i skole på 400 000 kroner, i helse på 300 000 kroner og i pleie og omsorg 500 000 kroner. Partiet forslo også å kutte sosialbudsjettet med 150 000 kroner og samlet 300 000 kroner til stab og folkevalgte. Pengene på besparelsene skulle styrke fiskerifondet, næringsfondet, havnefondet, miljø og klima og kultur.

– Kostnadene øker, og det er krav om mer effektiv drift. Den største utfordringen for kommunen er på inntektssiden. Vardø kommune har synkende folketall og antallet barn går ned. Samtidig får man strammere overføringer fra staten. Hver gang bystyret har behandlet regnskap, regulering og budsjett er det påpekt at det er rom for mer budsjettdisiplin, sier Jensen.

Han redegjorde for hvor mye hver fiskebåt som kom til Vardø skapte i verdier, hvor mye en økning i folketallet ville føre til større rammeoverføring fra staten.

Skepsis til kuttforslag

I de andre partiene var det stor skepsis til å forslå uspesifiserte kutt på drift som ikke synliggjorde mulige konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Blant annet påpekte Høyre, som også tradisjonelt er opptatt av streng budsjettdisiplin og mer næringsrettet politikk, at forslaget til Miljøpartiet ble som å «spå», siden konsekvensene ikke var utredet. Høyres Ole Klaudiussen mente det var viktig med disiplin, effektivitet og potensiale for effektivitet, men forslaget til Miljøpartiet ville han ikke være med på.

– Det var et omfattende forslag fra Miljøpartiet. Jeg våger knapt å spå konsekvensene av det. Det legges mye opp til næringsutvikling, men det bør tas etterhvert når behov melder seg. Jeg er skeptisk til å tildele midler før det er meldt om behov fra næringslivet, sier Klaudiussen.

Ronny Bjørklund i Senterpartiet har erfaring fra komiteen for Pleie, omsorg, helse og sosial. Han mener at kutt kan føre til at man bryter lovverket.

– For åtte, ni år siden fikk vi vedtak på å redusere. Det endte med at vi brøt loven. Kutt kan føre til at vi ender der igjen. Ved hver budsjettregulering har budsjettet for helse og sosial vært underbudsjettert, sier Bjørklund.

Arbeiderpartiet mente forslaget til Mdg var godt for næring, men partiet etterlyste konsekvensene for blant annet skole, barnehager og helse.

– Budsjettene er strukket helt til strikken. Det er ikke penger til vedlikehold. Man vet at de ansatte er i grenseland på enkelte ting. Man må vite konsekvensene av kuttforslagene før man stemmer for dette, sier Niclas Malin (Ap).

Tore Solstad i Venstre kunne heller ikke være med på kutt.
– Det vanskelig å ta stilling til innsparing når man ikke har utredet forslag til kutt, sier han.

Etatslederne:
– Mulig å kutte i sektorene
Før det ble stemt over forslagene som var kommet inn, redegjorde lederne for de ulike sektorene for hva eventuelle kutt ville ha si for de ulike sektorene.

Børge Martinussen, leder for grunnskole og barnehage, sier det er fullt mulig å ta et kutt på 400 000 kroner som Miljøpartiet foreslo.

– Skal det kuttes 400 000 kroner på Vardø skole må vi gå en runde på alle sider av driften. Med et budsjett på 22 millioner kroner er det mulig å ta inn dette. Det meste av utgiften er bundet opp i lønn, men jeg kan ikke si hvor man skal ta det inn nå. Det samme gjelder barnehager, sier Martinussen.

Miljøpartiet hadde i tillegg foreslått å kutte 50 000 kroner i brannvesenet. Her var leder for teknisk, Reidulf Ervik, helt klar på at kutt ville svekke brannsikkerheten.

– En reduksjon på brann er vanskelig. Her går det meste av pengene til godtgjørelse for personellet, sier Ervik.

Leder for pleie, helse, omsorg og sosial, Inghild Ridola, mener det er mulig å ta kutt i denne sektoren, men hun kunne heller ikke på stående fot si hva konsekvensene ville kunne bli.

– Det er vanskelig å si hvor besparelser skal tas. Jeg klarer det ikke på sparket, men når vi har et samlet budsjett på 58 millioner kroner, er det mulig, påpeker Ridola.

Dette ble vedtatt

Da det ble stemt over budsjettet ble forslagene til Arbeiderpartiet stort sett vedtatt i sin helhet. Et par av forslagene gikk på det samme som også Kystpartiet og Venstre hadde lagt inn forslag på. Også et forslag fra Miljøpartiet de Grønne om å utsette fristen til 31. januar 2019 for å få inn tilbud om å etablere fiskeriservice anlegg ved det tidligere Aarsæther-bruket.

Vedtatt forslag fra Kystpartiet:
– Øke bevilgningen til Kirken med 15 000 kroner for å oppsette garasje og kjøpe inn utendørsutstyr.
Vedtatt forslag fra Miljøpartiet.

Vedtatt forslag fra Venstre:
– Bevilge 6 millioner kroner til molo i indre havn i Vardø. Her skal én million kroner gå til regulering. Molo har en kostnad på 10 millioner, hvorav 5 millioner kroner er finansiert over statsbudsjettet med krav om at kommunen/Vardø havn finansierer halvparten av kostnadene.

Vedtatte forslag fra Arbeiderpartiet:
– 300 000 kroner til utskifting av banedekke (gulv) i Vardøhallen
– 100 000 kroner til telematikkutstyr for kommunehelsetjenesten.
– 2 millioner kroner til anskaffelse av gravemaskin.
– Utarbeide lønnspolitisk plan for å beholde og rekruttere ansatte.
– Vedlikeholdsplan for kommunale bygg.
– Øke godtgjørelsen for varaordfører fra fem til 10 prosent av ordførerens lønn.
– Lage en kommunal strategi for å styrke folkehelsearbeidet.
– Kommunen skal ha 10 stykker på arbeidsmarkedstiltak per måned.