Vi kan ikke leve av avvikling

Rapporten fra Menon Analytics fra desember 2021 bekrefter det som mange har visst og påpekt helt siden Anders Aune med et brak ble valgt inn på Stortinget i 1989. Med lista «Fremtid for Finnmark» var han den klare røsten for å etablere en annen politikk enn det de bestående partiene leverte. Aune fikk mye oppslutning og gjennomslag for blant annet etableringen av særlige tiltak som virkemiddelsonen, med nedsatt arbeidsgiveravgift og nedskriving av studielån som noen eksempler.

Menon-rapporten slår fast det SSB-statistikker har vist i årevis. For de tre nordlige fylkene har det flyttet ut ca. 6000 mennesker de siste 6 årene. Det samme bildet viser befolkningsframskrivingene. Grunnene er mange. Folk flytter for utdanning, karrierevei, varmere klima og interesser.

Det trengs tydelige tiltak for å snu skipet. Kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram har erklært at distriktspolitikken skal på bordet igjen og et utvalg skal nedsettes. Jeg har klare forventninger til at Sametinget blir konsultert om mandatet og får foreslå medlemmer til utvalget.

Før sametingsvalget presenterte vi en tilflytningsplan som består av 16 punkter som vi mener bør gjennomføres for å sikre bosetting og tilflytting. Flere av punktene vi vil satse på er også utredet og anbefalt av Distriktsdemografiutvalget og Distriktsnæringsutvalget. Vi har sett på tiltak som Ungdommens nordområdepanel og andre offentlige utvalg også har pekt på, som kan gi nødvendig endringskraft.

Vi har allerede fått gjennomslag for flere av forslagene. Et eksempel er å gjenreise Husbanken som boligpolitisk redskap. Sametinget har tatt opp dette med Distriktdemografiutvalget og i konsultasjonene om nordområdemeldingen.

Boligpolitikken er en nøkkelfaktor for å forstå dragningen mange har til å etablere seg i områder med et voksende boligmarked. Verdiøkning av egen bolig overgår det meste av det man kan investere i for å sikre investeringsgevinst. For en ung familie i etableringsfasen er det et spørsmål om å investere i bolig i distriktet, der du risikerer verditap i det du setter nøkkelen i døra, eller at du satser for å komme deg inn i boligmarkedet i byen med utsikter for stor verdiøkning. Kombinert med lavere lønninger i distriktene og mindre konkurranse i arbeidsmarkedet, fører det til at mange unge satser alt for å komme inn i boligmarkedene i byområder.

Gjennom statsbudsjettet har det blitt gitt et betydelig løft av Husbanken som boligpolitisk aktør. Det kan gi store effekter, men det vil ta minst fem år før vi kan måle effektene. Isolert sett er heller ikke dette grepet nok hvis man virkelig vil ha bosetting i hele landet.

Derfor imøtekommer vi debatter om den fremtiden vi skal ha i Finnmark og i distriktene. Det er et tema som vi er opptatt av og tar opp i møter med myndigheter, næringsliv og andre. 

Det jeg likevel må understreke er at vi ikke bekjemper fraflytting ved å suksessivt avvikle urfolksnæringer og det materielle grunnlaget for samisk kultur. Vi samer har ikke mulighet til å videreføre vår kultur, våre språk eller vår næringsutøvelse helt frakoblet fra de områdene som vi bebor. Vi er «stayerne» og vi kjemper for en fremtid basert på bærekraft. 

Det som har gitt grunnlag for bosettingen i dette karrige området er de fornybare naturressursene – og det er også det som må være grunnlaget for fremtidens Finnmark. I tillegg skal vi ha annen verdiskapning og arbeidsplasser. Sametinget er bidragsyter til kreative næringer, språkarbeidsplasser, samisk institusjonsutvikling og et reiseliv som tilbyr unike opplevelser blant annet basert på samisk kultur. Vi har artister i verdensklasse, historier som inspirerer selv Disney, og tradisjonell kunnskap som inneholder nøkler for fremtiden.

Å svekke rekrutteringen til reindrifta gjennom tvangsavvikling og reintallreduksjon er å avvikle arbeidsplasser. I tillegg til at det kan være i strid med Grunnloven og menneskerettighetene. Å kaste folk på land gjennom eierkonsentrasjon og opphopning av fiskerirettigheter på stadig færre hender, er å avvikle arbeidsplasser. Manglende satsing på utmarkshøsting, jordbruk, sjølaksefiske og laksefiske gir heller ikke satsing på arbeidsplasser. Og nedbygging av offentlige tjenester bidrar aldeles ikke til tilflytting.

I FeFo-relaterte saker er Sametinget interessert i å ha tett samhandling med fylkesnivået. Vi har blant annet gjennomført en del felles seminarer for sametingsrepresentanter og fylkesrepresentanter, og dette er tiltak som kan være viktig for å skape større muligheter. I mange saker er styret i FeFo enige, og i noen saker, som i alle andre organer, kan det være uenigheter.

Sametinget ble opprettet det året da Anders Aune røk inn på Stortinget. Ved fjorårets stortingsvalg fikk vi se at Irene Ojala fra Pasientfokus oppnådde mye av det samme. Grunnene for folks frustrasjon er mye det samme som i 1989, nemlig at for mange av de etablerte partiene i Stortinget ser i feil retning og på tiltak som ikke er de riktige.

Sametinget jobber for å forme fremtiden for varige og bærekraftige strategier, der vi er en del av løsningen og ikke problemet. 

Av sametingspresident Silje Karine Muotka. Foto: Árvu, Sametinget.

Del artikkel
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn

Relaterte artikler

Det er en ny vår for det seriøse arbeidslivet. Arbeiderpartiet...
Løfter om gull og grønne skoger fra Sp er blitt...
Åtte år der fellesskapet har tatt regninga for ideologiske privatiseringsreformer...
Det var med forferdelse Norges Kystfiskarlag mottok meldingen om at...
Ordfører Ørjan Jensens ukentlige oppdatering på hva som skjer og...
I mai 2018 ble det holdt en folkeavstemning i Finnmark...

Søk i artikler og gamle aviser